Utbredelse og habitat

Gjedda finnes i tempererte og arktiske områder i Eurasia og Nord-Amerika. Den liker best grunne innsjøer og stilleflytende elver med mye vegetasjon. Gjedde kan forekomme i områder med brakkvann.

I Norge finnes det gjedde på Østlandet, i Trøndelag, Troms og i Finnmark. Det er usikkert når og hvordan gjedda kom til Norge, men den har eksistert her i flere hundre år. Gjedde i Tyrifjorden og Eikeren er omtalt i tekster fra henholdsvis 1743 og 1756, men opprinnelsen blir ikke omtalt. Forskere regner imidlertid denne arten med til de såkalte Finnmarksfiskene, fisk som innvandret østfra da Østersjøområdet var ferskvann og Glomma drenerte til Vänern i Sverige. Arten er senere spredt til flere vann, også til Vestlandet og Sørlandet.

Beskrivelse

Gjedda er en langstrakt fisk med en flat og bred snute. Ryggfinnen og gattfinnen sitter langt bak på kroppen og er like lange.

Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 20 kg. Norgesrekorden er en gjedde på 19,6 kg, tatt i garn ved Synneren på Ringerike. Den største gjedda som er fanget med stang ble tatt av 11 år gamle Tore Harry Halvorsen i et badevann ved Grimstad i 2006 og veide 18,7 kilo. Den største gjedda som noen gang er tatt ble fanget i garn i en innsjø nær Dannstadt i Tyskland i 1983 og veide hele 30,5 kilo. Verdensrekorden (IFGA) på stang er på ca. 24,8 kg og innehas av Lothar Louis. Rekordgjedda ble tatt i innsjøen Grefeern i Tyskland den 16. oktober i 1986.

Atferd

Gjeddene holder ofte til på steder med mye vegetasjon som blekjer (vannliljeblader) og siv. Den er en glupsk rovfisk med skarpe tenner som spiser det meste den kommer over av andre fisker, frosker, vannrottervadefugler. Gjedda er en svært hurtig fisk som kan gjøre lynraske utfall mot byttedyr. Den er derimot ikke en særlig utholdende svømmer og står derfor ofte rolig i vegetasjonen og venter på at et passende bytte skal komme forbi. Om vinteren trekker gjeddene ofte ut på dypere vann. Gytetiden er i periode april-mai. og mindre

Bilde og tekst hentet ifra: Wikipedia